
0
8. klasse ved Rødberg skole vil nå ta deg med på en tur i Alvestien. Her vil du vil få informasjon om kraftverket og Rødberg. Om denne audioguiden: Fortellerstemmen aktiveres automatisk når du beveger deg innenfor den røde sirkelen som omringer hver attraksjon i kartet. Trykk på «Download» og du vil bli tatt inn i kartet. God vandring!

Åpning av Numedalsbanen 1927 Nå står du ved Rødberg stasjon, som var endestasjon på Numedalsbanen. Banen ble åpnet i 1927 av kong Håkon den 7. og gikk fra Kongsberg til Rødberg. Det var med i planene at den skulle forlenges til Haugastøl, men dette ble det ikke noe av. Jernbanen ble bygget for blant annet å frakte de tunge maskinene til kraftverket så de bygde et sidespor som gikk rett inn i maskinhallen. Numedalsbanen har i de årene den var i bruk fraktet masse gods, tømmer, mennesker og dyr. Til daglig var det mange som brukte banen til og fra skolen og i feriene var det fullt av turister på Rødberg stasjon. I dag er banen i bruk til tømmertransport mellom Kongsberg og Flesberg. Har du lyst, kan du sykle dresin fra Veggli til Rødberg. Med åpningen av denne jernbanen er det akkurat som om Rødberg ble åpnet.
I det store bjørketreet, her ved siden av Stein-Kalle finner du luke nr. 2. Bildet i luka viser arbeidere, eller rallare som de også ble kalt. Rallar er et svensk ord, på norsk heter det slusk eller anleggsarbeider. Det var de som var med på å bygge tunnelen og kraftstasjonen for mange år siden. Et kraftverk er et bygg der man lager elektrisk energi, her blir det brukt vann til å drive maskinene. Det rant vann gjennom de lange rørene, men de ble etter hvert så gamle at de sprakk og skadet en liten del av kraftverket. Da kunne de ikke bruke rørene lenger og måtte finne en annen løsning. Rørene ble da lagt inn i fjellet, slik at man ikke ser dem. Når dere går videre til dør 3, går dere opp en gammel steintrapp som ligger ved enn liten bru og der på høyre side ser dere døra til en tunnel.
Hei, nå er du ved luke nr. 3. På dette bildet ser dere hvordan det ser ut inne i kraftstasjonen. Det var en stor jobb å bygge alt dette og det trengtes mange arbeidere. Det var nok også veldig tungt arbeid, og da var det godt at Numedalsbanen var bygd og kunne hjelpe til med frakt av de største maskinene. Det var ca. 400 anleggsarbeidere som flyttet hit for å jobbe. De jobbet 8 -10 timer hver dag. Noen ganger fikk de mindre enn 1 kr per time, og det meste de fikk var 3 kr per time. Det er det samme som ca. 75 kr per time i dag. På denne tiden vokste Rødberg, det ble dobbelt så mange mennesker her. Det flyttet folk hit fra hele Norge. Mange tok med familien sin hit og bosatte seg her. Det vokste opp en liten landsby. Arbeiderne hadde egen skole, legekontor med sykestue, fødestue og forsamlingshus, hvor det ble vist kino og her feiret de 1.mai.

Messa er den store bygningen du ser der nede. Den ble brukt til kontor og de som arbeidet på kraftstasjonen og ikke hadde med seg familien sin bodde og spiste her. Under 2. verdenskrig bodde det også tyskere i rommene i kjelleren. Tyskerne var ikke så greie, de satte opp piggtrådgjerder på begge sider av kraftverket og rundt hele rørgata. Hver gang noen skulle igjennom gjerdene, måtte de vise et kort med informasjon om seg selv. Det måtte alle voksne også vise når de var ute langs veien. Reglene var så strenge fordi tyskerne ville ha kontroll over kraftverket og kraftproduksjonen. Hadde du vært her under krigen, så hadde du kanskje møtt en av guttene her på Rødberg. Han har fortalt at faren hans jobbet på kraftverket. Her inne var det mange aktive i heimefronten, og de brukte barna sine til å levere beskjeder, også inn og ut av kraftverket. Han fortalte at han hadde sydd en hemmelig lomme på innsiden av buksa si. Den brukte han til å gjemme lapper i. Det var veldig spennende og noen ganger farlig, "men jeg var forsiktig slik at ingen skulle få mistanke", sa han

Du står nå ved ei stor selje, med en brun, hekla salamander på. I denne luka ser du en mann som holder tale til arbeidere. Det er Martin Tranmæl. Han var Arbeiderpartipolitiker. I 1924, så var han på Rødberg og holdt tale til arbeiderne her. Det huset som han holdt tale ved er revet, men det stod der kommunehuset står i dag, altså i Rødberg sentrum. Talen handlet om å få kortere arbeidsdager og bedre lønn. Sammenlignet med i dag, var jobbene på den tiden ofte dårlig betalt, noen ganger helt ned i 50 øre per time. Andre ganger kunne de få opp til 3 kr per time. Vet du hvor mye 50 øre er verdt i dag? Det er faktisk ikke verdt noen ting, den mynten eksisterer ikke lenger. 3 kr i 1925 er ca. det samme som 75 kr i dag. Det er ikke mange som har en så lav timelønn i dag.

Dette bildet viser reguleringsdammen som ligger her på Rødberg. De begynte å bygge den i 1943 og ble ferdig i 1945. Dette var da det fortsatt var krig i Norge. I bakgrunnen på bildet er kraftverket som heter Nore 1. Tenk om jeg hadde møtt en gammel mann her og spurt han om han kunne fortelle litt om bildet og kanskje han hadde svart: «Ja, jeg heter onkel Bernt og var med å bygge reguleringsdammen som vi nå kaller Rødbergdammen. Jeg skal fortelle deg litt: «Under byggingen var det material - og utstyrsmangel på grunn av 2. verdenskrig, men vi kom i mål etter noen år. Demningen brukes til å tilpasse hvor mye vann som skal renne ned mot Nore II som er kraftstasjonen som ligger på Gvammen og videre nedover Numedal. Noen sier at under 2.verdenskrig brukte den norske motstandsbevegelsen tunnelen mellom Nore I og Nore II til skytebane om natta. Tunnelen fungerte veldig bra og det beste av alt var at tyskerne ikke hørte skudda som ble avfyrt inne i den.» Om dere går videre til neste luke, vil dere møte noen skikkelige fine folk. God tur.

Du er nå på stiens høyeste punkt og kan åpne luke nr. 7. Her ser du fint kledde folk som sitter i ei tralle. Jeg har blitt fortalt at denne tralla gikk på de samme skinnene som dere akkurat gikk forbi i stad. Den ble kalt for trallebanen. Tralla ble brukt til å frakte personer som bodde på toppen av de lange rørene eller rørgata som den egentlig heter, arbeidere og tro det eller ei, skoleelever. Det blir som når du tar bussen til skolen bare at her blir du kjørt i tralle. Jeg synes det ser kjempeskummelt ut, men egentlig var den visst ganske trygg, selv om den bare ble drevet av en vaier. Det var telefonforbindelse opp til toppen, så når noen trengte skyss med tralla, var det bare å ringe og da var det en som hadde vakt og som kunne starte motoren. Det har heldigvis ikke skjedd noen ulykker med tralla. Tidligere var det også en trapp opp ved siden av rørgata og trallebanen. Mange har brukt denne etter at tralla sluttet å gå.

I denne luka kan du se noen veldig modige karer. Tenk, de står i toppen av denne høyspentmasta, uten sikkerhetsutstyr, den ene er bestefaren min. Jeg har blitt fortalt at de ikke hadde noe sikkerhetsutstyr når de bygde mastene heller, så dette var nok en av de farligste jobbene du kunne ha. Det var nok folk som datt ned, på grunn av at de bare måtte holde seg i masten. Mastene er mellom 25-35 meter høye. Vi er flere barn her på Rødberg som har familiemedlemmer som har vært med og bygd disse mastene. Det må ha vært noen veldig tøffe typer. Byggingen av mastene begynte tidlig på 1920-tallet. Det var også på den tiden da de bygde kraftverket. Det kunne ta ca. 2-3 uker å bygge en mast. Mastene skulle bygges helt til Oslo og Tønsberg og når mastene var ferdige, så skulle ledningene strekkes. I dag sender ledningene i mastene strøm til cirka 40.000 familier.

Du er nå ved den siste luka og her er det bilde av en mann som sitter i åpningen på et av de store rørene. Han heter Paul Bakke Henriksen, han er en venn av min bestefar og kom hit som ganske ung. Han begynte å jobbe som mekaniker ved Tunhovddammen og deretter til Nore I hvor han jobbet med de store maskinene. Alt i alt var han ansatt ved Noreverkene i over 50 år. Under 2.verdenskrig var han også leder for hjemmefrontgruppa ved Noreverkene. Hjemmefronten var en gruppe nordmenn som forsvarte Norges sak. Det var en hemmelig gruppe og de delte ikke informasjon om hvem som var med i gruppa eller hva de gjorde. For gruppa var det blant annet veldig viktig at informasjon og nyheter om krigen nådde frem til befolkningen. Hvis navnene til de som var med i gruppa kom til tyskerne, kunne det gå riktig ille med dem, men heldigvis gikk det bra med dem. Dette var den siste luka i Alvestien. Nå må du ta deg tilbake til utgangspunktet og kanskje kan du ha det litt gøy i Rødberg fritidspark. Takk for turen