Kulisteinen

«Tore og Halvard reiste denne steinen etter Ulv… Tolv vintre har kristendommen vært i Norge.» Kulisteinen er ett av de eldste bevarte minnesmerker over innføringen av kristendommen i Norge. Dette er også første gang Norges navn blir nevnt i en skriftlig kilde. Kulisteinen er den eneste bevarte runesteinen på Nordmøre. Man mener at steinen er fra ca. 1050. Steinen ble omtalt første gang i 1810 da sokneprest Holck i en rapport til Oldsakskommisjonen nevner korset som er inngravert på den ene flatsiden. Steinen sto den gang plassert foran Kuligården. Siden ble den tatt opp og brukt som støtte under ei låvebru. Derimot nevner Kvernespresten Grøn Bull runene. Men ingen fagfolk kunne senere finne disse tegnene – kanskje fordi lysforholdene under låvebrua var dårlige. I 1913 kom den til Vitenskapsselskapet i Trondheim. Steinen manglet nå toppstykke. Mulig det ble slått av da steinen skulle brukes under låvebrua. Her ble den plassert i museumshagen fram til 1956. Der oppdaget og tolket Aslak Liastøl runene på steinens sidekant – og beviste at Grøn Bull hadde rett. I nærheten av steinen ble det i 1984 gravd ut et broanlegg som er datert fra samme tidsrom. Det tyder på at Kuligarden har vært en storgård. Originalsteinen befinner seg fortsatt Trondheim. Navnene Tore og Halvard har gått igjen på gården i minst 1000 år. I september 1959 skulle kopien som står på Kuløya avdukes med blant annet biskop, prest og ordfører tilstede. Men på grunn av at det blåste opp til storm denne ettermiddagen, noe som gjorde det umulig å komme på land på Kuli, ble arrangementet flyttet til Edøy gamle kirke. Kopien er laget av Smølaværingen Bertram Fredly som arbeidet som steinhogger i Trondheim i en årrekke. Kulisteinen står på lista over Norges dokumentarv som er en del av UNESCOS Memory of the World (MoW). Kulisteinen og Edøy gamle kirke er en viktig grunn til at Edøya ble valgt som senter for Kystpilgrimsleia.