Lær, le og utforsk Trondheim med familien!

shshsh....hvisker vinden . Se opp, Borgny, se opp! Langt der oppe står det en mann med sverd! Hva gjør han på, og hvem var han, egentlig? «En konge, Borgny. Han var en ekte vikingkonge! Han het Olav Tryggvasson og grunnla denne byen for over tusen år siden,» hvisker vinden begeistret. Borgny jubler! En konge! Selvfølgelig! Det er derfor han står så høyt oppe. Da kan han se utover byen sin og alle de fine menneskene. Vinden kremter "Olav var både sterk og modig, og han kjempet for at Norge skulle bli et kristent land" Han har i hvert fall ikke høydeskrekk, tenker hun og ler. Har du høydeskrekk?

Borgny ser opp på den smilende dama med store øyne. For ei fin dame. Hun lurer på hvorfor hun står her på torget. Kanskje det er ei torgkone. «Go’dagen!» kremter torgkona. Go’dagen? Hvorfor sier hun det? Statuer kan da ikke snakke? «Jo,» sier Torgkona fornøyd, «jeg kan, og jeg står her og sier go’dagen til folk og da blir alle så glad! Borgny forstår. Verden blir bedre om vi smiler og hilser høflig på hverandre. Hva synes du, er du enig?

Borgny hører plask, latter, og barn som suser nedover vannsklier som nyttårsraketter. Dette er et tydeligvis et sted for eventyr! Plutstelig ser hun en smilende havfrue med langt blondt hår. Ja, nå er du kommet til Pirbadet, og her kan både barn og voksne svømme, bade, leke og kose seg, sier havfruen smilende. Borgny gnir seg i øynene! En havfrue! En havfrue her på Pirbadet i Trondheim? Finnes det havfruer på ordentlig? Hva tror du? Fines det ordentlige havfruer på Pirbadet? Ta turen innom og sjekk da vel!

V I T E N senteret. staver Borgny. Vitensenteret! Hva er det? «Her utforsker folk verden!» sier en robot ved siden av henne. «Forskning, oppfinnelser og morsomme eksperimenter – alt på ett sted!» Forskning? Oppfinnelser? Det høres spennende ut, tenker Borgny mens hun studerer den snille roboten. Og så har de et gigantisk planetarium, en slags kino i kuleform der bildet går rundt hele kula, og der kan du se planeter, stjerner og kometer som suser rundt rundt ørene dine. Her må jeg innom! Vil du være med?

Borgny lytter! Det er noen som dusjer, men det står vel ingen å dusjer midt i Trondheim! Hun rister på hodet! Det er bare meg, Nidelva, surkler elva under henne? Hæææ, kan elver snakke også nå da. Ikke alle, men jeg kan. Jeg har rent rundt hele sentrum i tusener av år og har snakket med både mennesker og dyr. Seriøst! Borgny lurer på om hun har snakket med Kong Olav Tryggvason. Klabert! Ja, han spurte meg om han burde gjøre Norge til et kristent land, og da svarte jeg selvfølgelig ja! Borgny dåner! Tenk at Nidelva har rent her i mange tusen år og sett byen vokse seg stor og vakker! Går det an å stille Nidelva et spørsmål? Hva vil du spørre om?

Musikk! Rytmer! Borgny kjenner bassen dundre helt inn i magen. Hvor kommer lydene fra? «Velkommen til Rockheim!» roper en gitar fra en stor skjerm. «Her kan du høre musikken vi kaller rock og som har fått folk til å danse og synge i Norge i mange år!» Rock, historie? Det blir jo som et rockemuseum det, smiler Borgny, «Klart det!» klimprer gitaren. «Trykk på disse knappene, så kan du lage din egen sang, og danse som en rockestjerne!» Borgny tramper takten. Jeg vil spille gitar? Hvilket instrument vil du spille?

Hei, hei du der? Kan du klø meg litt litt på pekefingeren? Jeg er stiv som en skulptur og greier ikke å klø meg? Borgny måper. Selvfølgelig er det vanskelig! Du er jo en skulptur! Uff, det var det jeg visste, sier skulpturen trist! Jeg heter Hjalmar Andersen, men de aller fleste kalte meg for Hjallis. Borgny klør han litt på fingeren og studerer skøytene hans. De er så fine. Ja, skøytene er både fine og gode. Jeg vant mange gullmedaljer i både verdensmesterskap og olympiader med disse. Tenk det, Hjallis var verdens beste skøyteløper og nå står han her for å minne oss om at hardt arbeid og trening er bra. Det det bra å trene! Punktum! Liker du å trene?

Se på den nydelige kirka. Den ser gammel ut. Den er sikkert 1000 år gammel. Den er ikke fullt så gammel, sier presten i kirka, men Vår Frue Kirke som du ser her er en av Trondheims eldste bygninger. I over 800 år har folk kommet hit for å be, søke ly og finne fred. Oldemor var en gammel frue, men ikke 800 år. Hvorfor heter den Vår frues kirke" Frue betyr egentlig en kvinne som er gift, akkurat som din oldemor. Vår frue er nok et symbol på jomfru Maria, mor til Jesus. Han kalles også Vår herre, svarer presten Borgny forstår. Mamma gav liv til meg, og Jesus hadde ikke levd om det ikke var for Jomfru Maria, "Vår frue",

Borgny danser! Tenk det, her er en stor, fin og åpen plass midt i byen, som hun kan danse og leke på. Den kalles visst Kongens gate allmenning. Allmenning? Det høres ut som tremenning, men det er sikkert feil. Plutselig hører hun noen. Ei dansende jente midt på plassen! He, he, nei, allmenninger er store åpne plasser i sentrum som ble laget for mange 100 år siden. I gamle dager stod husene tett i tett og var bygd av tre, og da noen av dem begynte å brenne, kom ikke de som skulle slukke brannene, til. Og da brant det ned enda flere hus, ja, faktisk så brant nesten hele byen ned, og det flere ganger! Så bra. Ja, ikke at det brant, men at de fikset problemet og bygde allmenninger. Det er et litt vanskelig ord. Allmenning! Greier du å si det?

Borgny stivner! Det står et skjelett foran døra til biblioteket og vinker til henne. Velkommen, sier skjelettet, nesten som et skranglende gebiss. Hun hilser fint tilbake, men hva skjer! «Slapp av,» ler skjelettet. «Jeg døde her for mange hundre år siden, og ble begravd her". Seriøst! Bygde de hus oppå gravene? Ja, men det var nok ingen som visste det., og det var veldig lenge før det ble laget bøker og bibliotek. Dette huset var faktisk rådhuset i Trondheim før det ble bibliotek for nesten 100 år siden. Så ble det laget mer bøker og biblioteket måtte ha mer plass. Da ble det så stort at de flyttet inngangen på andre siden av kvartalet" Borgny smiler. Hun elsker å lese om gamle dager. Gamle konger, store oppdagelser og magiske eventyr! Hva liker du å lese?

Psst! Psst! Hva skjer! Hvem er det som sier Psst! Det står en statue på fortauet med en fiolin! Det kan ikke være han som snakker! «Pssst! Kom nærmere! Vet du hvem jeg er?» Borgny ser seg rundt og blir svimmel. Ingen andre snakker. «Her nede!» glitrer fiolinen på statuen. «Jeg har reist verden rundt med Arve Tellefsen som står her! Han er en av Norges største fiolinister.» Borgny smiler. Arve har jobbet så hardt for å bli en flink fiolinist og i dag står han her for minne oss om at hardt arbeid gir glede for mange mennesker. Liker du også å gjøre andre mennesker glad?

Plankene knirker under føttene. Røde treporter reiser seg over elva. Gamle Bybro! Borgny stopper og ser utover Nidelva. «Velkommen til Lykkens Portal!» sier broen selv med en dyp stemme. Lykkens Portal? Borgny myser. Kan en bro bringe lykke? «Kanskje!» humrer broen. «Mange har gått her – konger, handelsmenn, kjærestepar. Noen sier at hvis du kysser noen her, får du lykke for alltid.» Borgny fniser. Kanskje lykken er å bare stå her, høre vannet og kjenne vinden? Hva betyr lykke for deg?

Wow! Tårnene strekker seg mot himmelen! Borgny står foran den store steinkatedralen og ser opp. På veggene stirrer hundrevis av steinfigurer ned – helgener, konger og mystiske skapninger. «Dette er Nidarosdomen,» sier en stemme fra en statue ved porten. «Den ble bygget over graven til Olav den hellige, Norges skytshelgen.» Borgny nikker. Hun har hørt om pilegrimer som kom hit for å finne styrke og håp. «Og visste du,» fortsetter statuen, «at dette er Norges kroningskirke? Her har konger fått sine kroner på hodet og sverget å tjene folket.» Borgny smiler. Jeg liker å gå i kirka. Jeg får så mange fine tanker. Liker du å gå i kirka?

Bølgene klukker forsiktig mot piren som strekker seg utover Nidelva , og på andre siden lyser de fargerike sjøhusene opp elvebredden. Røde, gule og grønne – som et fargesprakende eventyr! Plutselig plasker det i vannet. En laks spretter opp og ler. «Hei, hei! Ser du de fargerike sjøhusene? De kalles Bryggen her i Trondheim, og der lagret folk korn, fisk og varer, men i dag er de fleste omgjort til kafeer, butikker og leiligheter!» Borgny ser undrende på laksen. Før var det altså folk som arbeidet på Bryggene, men i dag brukes de mest til å bo og kose seg i. Det er faktisk bra at vi kan bruke husene til noe nyttig. Det er bra for miljøet? Er du enig?

Borgny studerer skulpturen foran seg. Han ser sterk og bestemt ut, som om han snart skal legge ut på en viktig reise. «Hei, sier mannen på sokkel med dyp stemme. Jeg er Den siste viking! Hæ! Den siste viking, tenker Borgny! Det er 1000 år siden vikingene bodde i Norge! Har han stått her så lenge? «Ikke helt, men jeg står her for minne alle om de tøffe fiskerne og sjøfolkene som levde av havet. De kjempet mot stormer, kulde og sult.» Krabbe mine torskeseil, humrer Borgny, Så bra! Fiskerne var litt som vikingene. De reiste med båtane sine og tok med seg mat og andre spennende ting tilbake. Jeg tror de fikk mye torsk! Jeg liker torsk aller best ? Hvilken fisk liker du best?

tripp, trapp...det er så morsomt å gå på disse fine brosteinene. Au! Auuu! Ikke tråkk på hodet mitt! Borgny ser ned, og der ser hun en brostein med munn, nese og øyne som sier au! Er det mulig? Det går bra! sier steinen snurtent. Velkommen til Cicignons plass. Hææææ.....ciss.......det var et vanskelig ord! Johan Caspar de Cicignon sin plass «Vet du hvem han var?» sier statuen bestemt Borgny rister på hodet. «Han tegnet nye Trondheim etter den store bybrannen i 1681. Før var gatene smale og husene stod tett i tett, men han tegnet en ny by med brede gater og åpne plasser. For en herlig jobb, tenker Borgny. Jeg liker å tegne hus. Hva liker du å tegne?

Borgny ser opp på mannen i dress som står på sokkelen. Han ser alvorlig ut, som om han tenker på noe viktig. «Johan Nygårdsvold,» mumler plutselig sokkelen under statuen. «Skulpturen er av Johan Nygårdsvold fra Trondheim som var Norges statsminister i mange år. Da krigen kom til Norge i 1940 måtte han, kongen og alle andre som bestemte reise til England og forsvare Norge derfra.» Borgny nikker litt trist og takker sokkelen for informasjonen. Tenk at Norge har vært i krig! Krig er dumme greier. Synes ikke du også at krig er dumt? Hva betyr frihet for deg? 🇳🇴

Hmmm? Hvorfor står denne steinen her midt i sentrum? «Jeg er ikke en vanlig stein. Jeg er en bauta og har stått her siden den gang det lå det boder og handelssteder tett i tett der folk handlet fisk, brød og krydder fra fjerne land,,» sier bautaen med dyp stemme, men jeg vet ikke hvorfor jeg står her, Borgny sperrer opp øynene og tenker at det kanskje var for å minne folk om noen, nesten som gravstein. Eller kanskje det var et gammelt skilt eller en stein som stod mellom to eiendommer, som en grensestein. Jeg kan dessverre ikke gi deg alle svarene, men om du følger skiltene inn gata kommer du til biblioteket og Klemenskirken. Der kan du sikkert få mer informasjon. Borgny jubler og følger bautaens råd, og springer inn gata. Blir du med?

Stopp. Ikke så fort… Se ned! Under bakken her skjuler det seg noe gammelt, noe viktig. Ruinene av Klemenskirken! «Ja, her lå den,» sier en stemme dypt nede fra steinene. Borgny bøyer seg nærmere. «En kirke?» «Ikke hvilken som helst,» svarer stemmen. «Dette var Olav den helliges kirke! Hit kom folk for å be, lenge før Nidarosdomen ble bygget.» Borgny ser seg rundt. Tenk at en hel kirke kan ligge skjult under føttene hennes! Hva tror du ligger begravd her?

Liker du å lese? Borgny elsker det! Spesielt om historie, og om gamle dager, konger, vikinger og eventyr. Når hun åpner en bok, er det som om hun blir sugd inn i fortiden! Nå er hun kommet til folkebiblioteket i Trondheim med hyller fulle av bøker som venter bak dørene. «Her finnes historier om alt,» hvisker en bok fra en vinduskarm. «Reis til fjerne land og planeter, møt helter, oppdag mysterier!» Borgny smiler. Tenk at alle disse eventyrene bare venter på å bli lest! Hva liker du å lese?

For en stor og fin vei! «Ja, det er Munkegata,» sier en munk i brun kutte og smiler vennlig. «Den har fått navnet sitt etter oss, munkene ved Nidarosdomen. Vi ble også kalt kanniker.» Borgny ser seg rundt. Så munkene hadde sin egen gate? «Ja, ler munken smilende, den var vel for alle, men «Munkegata var en del av byplanen til Johan Caspar de Cicignon,» forklarer han. «Etter den store bybrannen laget han bredere gater og åpne plasser for å beskytte byen mot nye branner.» Borgny nikker. En planlagt gate i en planlagt by! Hun kikker oppover den rette gaten og lurer på hvilken bygning som ligger i enden? Kan du hjelpe henne?

Det er mange biler her i Trondheim… Borgny stopper opp. Hvordan skal hun komme seg trygt over veien? Plutselig ser hun en stor viking som dirigerer trafikken. Hvem er det? Jeg heter Erling Skakke og denne kryssende gata er oppkalt etter meg. Jeg er født i gamle Trondheim da det het Nidaros, og ble drept i et stort vikingeslag for nesten 1000 år siden, og det bare noen 100 meter herfra. Sønnen min ble konge da han var barn, men egentlig var jeg konge siden han var så liten. Fantastisk, tenker Borgny. Det står en viking som var sjef i Norge og kontrollerer trafikken i dag, men skakke. ? Det betyr jo skjev! «Ah Ja, det navnet fikk jeg etter et at jeg fikk et sverd i hodet!» ler han. Borgny ler ikke. Det er vondt å få et sverd i hodet. Hva tror du?

Wow, se det gule, store og fine huset! Det ser nesten ut som et slott. «Slott, sier du? Det heter Stiftsgården» brummer en stemme. Borgny dåner! Det står en høy gjennomsiktig mann med krone på hodet i fin uniform foran bygget. Det er ånden av Kong Karl Johan! «Da jeg ble kronet til konge og fikk min kongekrone på hodet i 1818, fikk vi denne Stiftsgården som kongelig residens, altså et hus for oss konger,» forklarer han. Borgny nikker. Hun har hørt at kongen og dronningen fortsatt bor her når de besøker Trondheim. Kongen sier at det er en fin park bak huset som er perfekt for barn. Kan du navnet på kongen og dronningen i Norge i dag?