5 Augusta Abrahamsen

Augusta Abrahamsen var forfatter, aktiv i avholdsbevegelsen og kvinnesaksforkjemper. I 1901 ledet hun kampen for kommunal stemmerett for kvinner i Larvik. Hun bodde altså her i Prinsegata 7. Augusta Abrahamsen ble født i Valle i Setesdal den 18. desember 1861. Hun var prestedatter og tilbrakte barndommen sin i Flekkefjord. Hun flyttet til Larvik som 15-åring, og tok artium her i 1880. I Larvik var hun best kjent som kona til Lars Kristian Abrahamsen som var sakfører, venstremann og senere stortingsrepresentant og statsråd. Men uavhengig av mannen sin satte Augusta Abrahamsen sterke spor etter seg i Larvikssamfunnet. Augusta Abrahamsen skrev bøker og fortellinger hele sitt voksne liv, både for barn og voksne. Men som så mange andre kvinnelige forfattere startet hun med å skrive i smug. De tidlige tekstene sine undertegnet hun bare med fornavnet sitt. I 1908 skrev hun boka Radikalerens hustru. Denne boka gir et interessant bilde av hvordan de harde politiske kampene i 1890-årene satte sitt preg på byer og familier. Boka beskriver belastningen å leve med folkesnakk og tøffe politiske kamper i en liten by. Mye av inspirasjonen er tydelig hentet fra 1890-årenes Larvik. Selv fortalte hun at «boka gir, tror jeg, et nokså korrekt billede av hvorledes politikken trengte inn i hjemmene, skilte borgerne i to diametralt forskjellige grupper. […] Det var ingen lett tid. Hvor ofte syntes jeg ikke at jeg hatet byen, men satt vi i en jernbanekupè som skulle føre oss ut på landet for noen uker, var alt glemt – akkurat som der intet arr er etter de slag de dagers kamper ga en» Augusta Abrahamsen spilte en viktig rolle i kampen for kvinnestemmeretten her i byen. Den 2. juli 1901 ble det kalt inn til møte i Festiviteten for å drøfte hvordan kvinnene kunne organisere seg før høstens kommunevalg. To dager senere ble Larvik Kvinnesaksforening stiftet med Augusta Abrahamsen som leder. I 1901 hadde kvinnene vunnet sin første delseier på veien til stemmerett. Begrenset kommunal stemmerett for kvinner var innført. Dette medførte at kvinner som betalte skatt over en viss sum, eller som var gift med en mann som betalte en slik skatt, kunne stemme ved kommunale valg. Disse kvinnene kunne også velges til politiske verv. Augusta Abrahamsen forsto hvor viktig det var å få kvinner inn på listene til de politiske partiene. Sammen med den lokale stemmerettsforeningen lykkes hun i å få plassert åtte kvinner på henholdsvis Venstre og Høyres lister, og fire på Arbeiderpartiets liste. Dette fikk gode resultater, og hele seks Larvikskvinner kom inn i kommunestyret ved valget i 1901. Larvik ble dermed den kommunen i Norge med høyest andel kvinner i kommunestyret. Den 11. juni 1913 ble allmenn stemmerett for kvinner endelig innført. Nå var man ikke lenger avhengig av egen eller mannens inntekt for å få lov til å stemme, og kvinnene fikk lov til å stemme både ved lokale og nasjonale valg. Augusta Abrahamsen flyttet fra Larvik i 1903, da mannen hennes ble utnevnt til sorenskriver på Voss. Da Augusta Abrahamsen ble enke i 1921, flyttet hun til Tønsberg. Her ledet hun i mange år en diskusjonsforening, og fortsatte sitt engasjement for kvinne- og avholdssaken. Augusta Abrahamsen døde 97 år gammel den 24. juli 1959.  Forfatter: Ane Ringheim Eriksen, Larvik museum