6. Masovnen

De store murene mot lia er rester etter masovnshuset til jernverket. Det var 10 meter høyt, og ble matet med kull og jernmalm fra toppen. Jernmalmen ble fra fra Sørlandet i båt. Fritzøe Jernværk var i drift fra etableringa ca 1640 til nedlegginga i 1868, altså i over 200 år. I mesteparten av denne tida var det Norges største jernverk. «Hjertet» i jernverket var masovnen, hvor malmen blei smelta til råjern. Den eldste masovnen lå der hvor Mekken ligger nå. På baksida ser en fortsatt spor etter grunnmuren i bakken. Den siste masovnen, bygd i 1845, lå inntil den høye steinmuren, innafor det lille kjettinggjerdet. Fra «land» innafor gikk det ei lita gangbru over til toppen av masovnen. Arbeiderne trilla, med trillebår, malm og trekøl over denne brua, og slapp ned på toppen av masovnen. Trekøl og malm fra forskjellige gruver blei lagt lagvis. Vanndrevne luftpumper sørga for stor lufttilgang, slik at temperaturen kunne holdes over 1000 grader. Råjernet, som blei tappa ut nederst i masovnen, blei delvis hamra til smijern i store hammere, og delvis støpt i former til mange ulike produkter, fra kanoner til gryter. Den forrige masovnen lå der Mekken ligger nå. På baksida av Mekken kan en fortsatt se rester av grunnmuren. Hammerne lå langs ei vannrenne som gikk fra Mellomdammen og ned til masovnen. Vann fra renna ga kraft til både hammere og luftpumper. Fordi det blei mangel på trevirke rundt Larvik, blei det etablert filialer rundt om. I Barkevik blei det en masovn, på Halle kom det en hammer, på Hagnes kom det to hammere, og på Moholt kom det en hammer, seinere også masovn. Jernmalmen kom fra gruver som Fritzøe eide i Arendalsområdet og på Langøy ved Kragerø.