Oslo Cityguide
Provided by:
GuideToGo AS
Velkommen til en vandring gjennom Oslo. Med denne guiden får du et innblikk i nye og gamle historier fra Oslo, og om personene som har formet byen. Nyt byvandringen i ditt eget tempo og lytt til fortellerstemmen som aktiveres når du beveger deg innenfor den røde sirkelen rundt hvert punkt på kartet. Du har full oversikt over historiske og kulturelle steder på Voice Of Norway-kartet på mobilenheten din.
To find more content and listen to free audio guides, download the Voice of Norway app.
Points of interest
#1
Blüchers Anker
Ankeret er fra den tyske krysseren Blücher, som var flaggskipet til kontreadmiral Oskar Kummetze, under invasjonen av Norge. Skipet skulle egentlig lede invasjonsstyrkene som skulle innta hovedstaden, natt til 9 april 1940. Slik ble det ikke. På vei inn Oslofjorden, der den er på sitt trangeste, kom Blücher på skuddhold for kanonene ved Oskarsborg Festning. Festningskommandant Birger Eriksen ga ordre om å åpne ild. To direkte treff fra torpedobatteriet satte skipet i brann. Blücher drev innover fjorden med omfattende branner om bord. Skipet ble beskutt av mindre skyts på landsiden. Og Kl. 06.23 sank Blücher 90 meter til bunns. Om bord var det en rekke viktige personer. Den tyske øverstkommanderende for felttoget i Norge, Gestapo ledelsen, og hele den tyske siviladministrasjonen som hadde i hensikt å «overta» styringen av Norge. 2202 mennesker var ombord denne skjebnesvangre natten. 830 av disse mistet livet. Tre andre tyske skip var også på vei inn Oslofjorden samme natten. Senkingen av Blücher gorde at disse ble forsinket, og troppene ombord skipene ble landsatt i Son lenger ute i fjorden. Dette ga kongefamilien og regjeringen viktig tid til å kunne flykte ut av Oslo. I 1991 ble de to ankrene til Blücher berget opp fra vraket. Det ene ble plassert her på Aker brygge, mens det andre står i Drøbak.
#2
Munks Tårn
Dette Tårnet fikk navnet etter den danske adelsmannen Christiern Munk. Han ble lensherre på festningen i 1556. Munk rev det tidligere «vanntårnet» og oppførte i stedet et kombinert kanon – og porttårn, som var mye bedre egnet som forsvarsverk for festningen. I kant med tårnets vestvendte mur laget Christiern Munk den «nye» festningsporten, den er kanskje mest kjent som «Jernporten». Deler av den gamle porten er bevart, et spor etter den kan du se i form av en elipseformet bue på høyre side av den 2,5 meter brede porten. Det finnes ulike rykter og sagn, rundt dette gamle forsvarstårnet. Det skal visstnok finnes en underjordisk gang fra Munks tårn og ut til hovedøya. Det hører med til historien, at ingen noen gang har funnet inngangen til en slik tunnel. Kanskje kan den forkledde hodeløse skikkelsen, som visstnok kan observeres her på nettene, besvare dette spørsmålet. Vi tillater oss å tvile på det.
#3
Festningsplassen
Festningsplassen er også i våre dager, en plass for markering av kongelige hendelser, mottagelse av statsoverhoder, parader og medaljeseremonier. Fra 1548 ble det innført en skikk, som innebar at de danske kongene også skulle hylles i Norge. Dette skulle være en offentlig bekreftelse av kontrakten mellom kongen og folket. Den 24. august i 1648, var den danske kong Fredrik den 3., på plass for edsavleggelse. Under en dobbel tronhimmel satt kongen på en tronstol. Staselig antrukket må vite. Foran folket løftet Kongen av seg hatten og rakte frem hånden «blideligen og nådeligst». Bøndene derimot, måtte nøye seg med kongens nådige blikk. Jaja.
#4
Bjørnstjerne Bjørnson
"Yes, we love this country, as it rises forth" The verse belongs to our national anthem and was written by Bjørnstjerne Bjørnson. He was Norway's great national poet from the mid-19th century, and since then has held a place as one of the "big four" alongside Kielland, Ibsen, and Lie. As a brilliant public speaker and active participant in public debate both in Norway and abroad, he was highly controversial - and much loved. Bjørnson was born in Tynset in 1832, but grew up in Nesset in Møre og Romsdal. He moved to Oslo to attend university, but instead began working as a journalist. His ability to communicate in writing quickly became evident, a gift he also had orally. Multiple theater reviews contributed to close ties around theater activity. For a while, he was the artistic director at Ole Bull's theater in Bergen, before he returned to Oslo as both theater director and editor. Romantic nationalism flourished in Norway. Bjørnson was influenced by his time, but was also versatile in his writing and concerned with depicting the darker sides of Norwegian folk life. All his qualities were rewarded with the Nobel Prize in Literature. Bjørnstjerne Bjørnson died in 1910. He left behind his wife Karoline and their five children.
#5
Kanonene på Michael von Sundts plass
I 1844 ble disse kanonene klargjort for å skyte mot fanger, her på festningen. Fangene hadde gjort opprør på bakgrunn av den dårlige maten de fikk under sitt heller ufrivillige opphold. Heldigvis ble opprøret avverget, uten bruk av kanonkuler. Det er mer usikkert om maten ble bedre av denne hendelsen.
#6
Slottsplassen 1
På 1800-tallet var denne plassen kjent som Bellevuehøyden. Kong Carl Johan ønsket seg et slott, og på en ridetur i området gav han plutselig klar beskjed: HER MÅ SLOTTET LIGGE! Selv om han var konge, tok det tid med både papirarbeid og byggearbeider. Han fulgte nok godt med under hele prosessen, men dessverre døde han før slottet stod ferdig i 1849. I de dager tok det altså rundt 25 år, bare for å få bygd et vanlig Kongelig Norsk Slott. I våre dager, er Slottsparken og plassen foran Slottet åpen hele året. Parken inneholder mange flotte statuer, og Garden har vaktbyttesermoni hver dag foran Slottet presis kl. 13.30. Hele sommeren er det er omvisning inne i Slottet. Slottet har sin egen hjemmeside dersom du ønsker mer kongelig informasjon:
#7
Knutstårnet
Knutsårnet, var i mange år brukt som et såkalt flankeringstårn, som fangerom og som kruttårn. Det fikk navnet sitt etter Knut Alvson som var slottsherre ved Akershus festning på slutten av 1400-tallet. Knut var av høy-aristokratisk familie som kunne skilte med slekt i både Norge, Sverige og Danmark, og han eide en rekke gods. En mann med så store verdier, og attpåtil av adelig slekt, hadde på denne tiden stor politisk makt. Knut brukte dette til å starte et folkeopprør mot den danske kongen: Knut anklaget kongen for å bryte landets lover og pakten med folket, i både Norge og Sverige. I løpet av våren 1502 erobret han Akershus og Tunsberghus og kongen var i ferd med å miste grepet i Norge. På sensommeren møtte Knut kongens mann, Henrik Krummedike, for å forhandle, selv om Knut fikk garanti om fritt leide, ble han drept under møtet. Etter dette falt opprøret mot kongen sammen. Omdømmet til kongen, fikk en alvorlig knekk som følge av denne handlingen. Derfor ble det holdt et ekstraordinært by-ting for å forsvare drapet. Knut ble dømt for svik mot kongen og liket ble liggende i Knutstårn til skrekk og advarsel.
#8
Sinnataggen / Vigelandsparken
Sinnataggen, er Gustav Vigelands mest berømte figur. Den lille gutten holder til på broen i Vigelandsparken. Den litt hissige figuren kan ha grunn til å være lei av alle onklene og tantene som skal ta bilder hele tiden. Han er tross alt, kanskje, den mest fotograferte ungen i verden. Den unge herren har også vært utsatt for traumatiske hendelser gjennom årene. Han har blitt malt i forskjellige farger, blitt iført mer eller mindre kledelig klær og om ikke det var nok er sinnataggen også rett og slett blitt stjålet! Men, til tross for midlertidig amputasjon, er sinnataggen tilbake på plass som stjerne i showet til Gustav Vigeland. Det må nevnes at Sinnataggen ikke har noen god grunn til å føle seg ensom. I parken finnes det nemlig en svært omfattende utstilling med over 200 andre figurer. Det er den nakne sannheten, for å si det sånn. Vigelandsmuseet har sin egen webside: www.vigeland.museum.no , der du blant annet kan ta en virtuell tur i parken.
#9
Oslo Rådhus
Foto: VisitOSLO/Didrick Stenersen Rådhushallen er et av landets største representasjonsrom -godt kjent fra utdelingen av Nobels Fredspris hver vinter. Utsmykkingen av Oslo Rådhus står våre fremste kunstnere bak. Tegningen til Oslo Rådhus var ferdig i 1930, utført av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Grunnsteinen ble lagt ned i 1931, men på grunn av krigen stod bygget først ferdig i 1950. Rådhuset er i nærmest et lite kunstmuseum. De forskjellige rommene, fløyer og haller, og byggets fasader er rik på utsmykninger. En lang rekke kunstnere er representert med forskjellige verk i, på, og som en del av, selve bygget. Den 10. desember hvert år deles Nobels Fredspris ut i Rådhushallen. Denne seremonien kringkastes til hele verden. Årlig er det ca 100 000 gjester og turister som stikker innom Oslo Rådhus. I bygget finnes det kontorer for 450 ansatte. Rådhuset er åpent for publikum alle dager, det er også guidede omvisninger for grupper.
#10
HL-Senteret
I Villa Grande, på adressen Huk Aveny 56, finner du en omfattende utstilling om Holocaust. Lyd, bilder, film, gjenstander og tekst, viser historien om folkemordet på de europeiske jødene, og den nazistiske statens massedrap og forfølgelse av flere folkegrupper og minoriteter. Senteret er et forsknings-, utdannings- og formidlingssenter som bygger sin aktivitet på studier, blant annet av Holocaust, folkemord, rasisme og antisemittisme og massive brudd på menneskerettighetene.
#11
Aker Brygge
Aker brygge is today an area containing a variety of housing, offices, shopping and entertainment. There is over 40 diners, ranging from simple cafés to finer restaurants. About 6 000 people work in the area daily, and there is around 900 people living here. Aker Brygge is located on the earlier shipwright area Aker mechanical workshop. It was shut down in 1982. Before the workshop established intself in 1854, the area was called Holmen. It was an old enclosure where some industry companies established themselves, and a suburb grew in the early 1800s. In the terminalbuilding you will find the artwork "Sundial for Spatial Echos" by architect and artist, Tomás Saraceno (Zaracheno). In the dock centre the artwork "South Oslo" by Jacqueline Donachie. The sculpture is heated and meant as a meatingplace for people in the area. In addition, in Holems gate and in Grundingen, there are several brass-metal signs imbedded in the stone. Theese represent different tools and machines used in Aker Mechanical Workshop and they have different names, named after the different workers nicknames. Aker Brygge has become a substantial meetingplace, with shopping, diners and entertainment. The area is visited by close to 12 million people every year.
#12
Bogstad Gård og Museum
Like ved Bogstadvannet ligger denne praktfulle gården fra slutten av 1700-tallet. Bogstad Gård, var statsminister Peder Ankers hjem. Anlegget drives i dag som museum og bondegård. Oslo kommune driver gårdsbruket med kuer, sauer, hester, kaniner og høner. Fra tid til annen arrangeres det "åpen gård" og spesielle arrangementer for barn, som bla. hesteridning. Gården Bogstad ble ryddet i forhistorisk tid og var i drift gjennom første del av middelalderen. Etter svartedauen i 1349 ble stedet liggende øde, men kom senere i drift som leilendingsgods under Hovedøya kloster. I 1649 opptrer den første private eier, fogden Morten Lauritzen. Under krigene på 1600-tallet ga han kongen store lån, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han skjøte på Bogstad og andre gårder i Sørkedalen. En senere eier, Peder Anker, utvidet hovedbygningen og innredet hjemmet med kunst og møbler etter moderne europeisk smak. I 1814 ble Unionen med Danmark ble oppløst. Norge fikk sin egen grunnlov og gikk inn i en løsere union med Sverige. Bogstad og Eidsvoll var to av de mest sentrale møtestedene dette året. Høsten 1814 kom daværende Kronprins Karl Johan til Bogstad og spurte Peder Anker om han ville bli Norges første statsminister i den nye regjeringen. Og jo, det ville han. Museet på Bogstad eies nå av Bogstad stiftelse, men forvaltes av Norsk Folkemuseum.
#13
Klokkespillet i Oslo Rådhus
Klokkespillet i Oslo Rådhus er fra 1949 og ble formelt overlevert til Oslo Rådhus i 1952. Den gangen bestod spillet av 38 klokker, der de 4 største var produsert i Tønsberg. Rådhus fikk nytt klokkespill i 1999 og var da nordens største klokkespill. Det nye klokkespillet ble innviet i desember det året. Spillet har 49 klokker og gir mange musikalske muligheter. Klokkene er laget ved Olsen-Nauen klokkestøperi i Tønsberg. Hver hele time spilles det forskjellige melodier, fra klokka 07.00 til 24.00 etter et fast repertoar. Det heter ikke klokkeslett for ingenting. Det første repertoaret fra 1952 ble utarbeidet av kapellmester Odd Grüner Hegge og komponist Ludvig Irgens Jensen. Dagens repertoar bygger på det opprinnelige fra 1952.
#14
The Parliament building (Stortingsbygningen)
In 1856, it was decided by 59 votes to 47 that the parliament building should be erected according to the drawings of the Swedish architect Emil Victor Langlet. The new parliament building was opened in the spring of 1866 and was to be a symbol of independence and freedom. In Norway's art history from 1981, we can read among other things that: "Langlet merged a multitude of different elements into an untraditional, new piece of architecture, where functional considerations played a decisive role... The Lombardic-Romanesque style that Langlet used was new and revolutionary. This was also because the building as a whole had no known model. The Parliament was to be the central building of the new Norwegian state, and be a symbol of independence and freedom from the past and traditions." If you would like to feel close to the power, there is usually a free summer tour of the parliament building, from mid-June to the end of August. If you are a little more than averagely interested, you might want to visit the parliament's own website www.stortinget.no. Photo: Digitalt Museum and Bernth-Erik Øien Fossli
#15
Holmenkollen
Foto: VisitOSLO/Tord Baklund, Susan Fraser, Nancy Bundt Holmenkollbakken, ble åpnet i 1892 men er ombygd flere ganger siden den gangen. Det er mulig å komme seg opp i hopptårnet. Holmenkollen er den mest besøkte turistattraksjonen i Norge. Inne i fjellet ved hoppet finner du også Skimuseet. Bakken er altså verdensberømt og står som et internasjonalt symbol for hoppsport og skiidrett. Selve tårnet kan sees fra store deler av Oslo-området. 60 meter over bakken og 417 meter over havet, får du et fantastisk utsyn over hele Oslo by. Holmenkolldagen i mars er en av de største folkefestene i Norge om vinteren. Tusenvis av tilskuere og stor stemning kjennetegner denne festdagen. Jeg nevnte skimuseet, og der kan du, ifølge museets hjemmeside, bli kjent med skihistorie fra de siste 4000 år. Fritjof Nansen og Roald Amundsens polarekspedisjoner er også presentert. I skisimulatoren, kan du prøve deg som skihopper eller i alpint. Lykke til med et stødig nedslag.
#16
Akershus Festning
Photo: Foto: VisitOSLO/Didrick Stenersen, NLE Film, Tord Baklund Akershus Fortress, located in the city centre by the Oslo Fjord, is a great place to discover Oslo's history and a beautiful place to enjoy a summer day. The building of Akershus Castle and Fortress was commenced in 1299 under king Håkon V. The medieval castle, which was completed in the 1300s, had a strategical location at the very end of the headland, and withstood a number of sieges throughout the ages. King Christian IV (1588-1648) had the castle modernised and converted into a Renaisssance castle and royal residence. During the 17th and 18th century the castle fell into decay, and restoration work only started in 1899.
#17
Hans Majestet Kongens Garde
Foto: Nancy Bundt - Visitnorway.com Garden utfører vakthold for kongefamilien og er en spesialisert eliteavdeling under Hæren. Oppdraget er å sørge for kongefamiliens sikkerhet i enhver situasjon. Det sies at en gardist må være både gentleman og spesialisert kampsoldat. Vakttjenesten finner sted ved Slottet, Akershus festning, Kronprinsparets bolig på Skaugum og i Huseby leir. Det stilles høye krav til den enkelte gardisten og tjenesten består av både vakthold, opplæring og trening. Vi har grunn til å tro at vakttjenesten til tider kan være en svært varm opplevelse. Noen ganger har det da også hendt at gardister plutselig har utført vakttjeneste liggende. Gardistene er for øvrig svært populære fotomodeller. Gardens musikktropp, er dessuten viden kjent for sine fantastiske drilloppvisninger. Når det gjelder presisjon og musikalsk dyktighet ligger de i toppsjiktet i verden, til tross for at dette ikke dreier seg om professjonelle militære, men soldater som avtjener sin verneplikt. Det er fristende å si hurra, men det uttrykket stammer visstnok fra Japan og betyr noe sånt som: Leve Keiseren,… men OK…Hurra!
#18
Egertorget
You are now well positioned in the middle of Egertorget and in the middle of Karl Johans gate between Oslo S and the Royal Palace. The square was named after the Eger family who owned one of the buildings here, including where you see W.B. Samson's pastry shop. The old venerable pastry shop was established in 1894 and still has an outlet here. It was never initially planned for a square right here, but the open area reflects the remains after the parade street Karl Johan was extended downwards. If you look towards the fjord, you see Oslo's first high-rise building, Horngården with 8 floors. It was built in 1930 and is now protected. If you look up now, you see the gigantic neon advertisement for Freia. The chocolate factory, which inspired Roald Dahl's "Charlie and the Chocolate Factory", was the first to put up neon signs in Oslo. And you've probably seen them! Egertorget is a popular place for street musicians and jesters. If you have a song in store, then just throw out your hat.
#19
Vigeland / Vigelandsparken
Det var kunstneren Gustav Vigeland, som laget modellene til figurene i Vigelandsparken. Den største av dem er Monolitten. Den er en granittblokk som er 17 meter høy. Steinhuggerne til Vigeland brukte hele 14 år på å hugge ut alle figurene i Monolitten. Et imponerende stykke arbeid. Den stod ferdig i 1943, og er omkranset av 36 andre figurer i granitt. Alle viser mennesker i forskjellige livsfaser. Den store fontenen er plassert på en mosaikkbelagt plass. Du ser seks menneskefigurersom bærer et kar, og det er dette som utgjør selve fontenen. Sinnataggen, finner du på broen over Frognerdammen. Dette er en av Vigelands mest berømte figurer. Den sinte gutten ble kidnappet en høstnatt på nittitallet, han ble da gjenstand for mye oppmerksomhet. Store monumentale smijernsporter med figurer av dyr, drager og mennesker omkranser Monolittplatået og hovedinngangen. Gustav Vigeland kom fra Sørlandet og vokste opp i en småborgerlig familie. Faren var visstnok ikke helt enkel å ha med å gjøre. 15 år ung, kom Vigeland i treskjærerlære i Oslo. Men, det var billedhugger han ville bli. Og slik ble det. Vigeland som døde i 1943 opplevde likevel ikke å se Vigelandsparken ferdig. Først omkring 1950, altså ca. 7 år etter kunstnerens død, var de fleste skulpturene og parkens deler, kommet på plass.
#20
The National Theatre
In over 100 years the countrys main stage the National Theatre has been an important arena for norwegian scene artists, classical and innovative theatreproductions, grand markings and bitter contentions, according to the theatres website. Further we can read that: When the national theatre opened on the 1. september 1899, it overtook the role as Norways national theatre after Christiania Theatre. Christiania Theatre was demolished the same year and gave space for the bank of Norway. There was strong forces that made sure the new theatre would have a space in the student grove. The university protested, they did not think it was appropriate with a theatre between the castle, university and parliament. First in 1888, when Henrik Ibsen and Bjørnstjerne Bjørnson had reached a large international recognition, came the permission to place the new national theatre in the student grove - on the condition that the roof would not be higher than the university and the entrance would not be pointing towards them. Yes, we add; It's odd there is peace different places in the world. We can furthermore warmly reccomend visiting the theatres shows.
#21
Nobel Peace Center
In the Nobel Peace Center every peace price winner and their work is presented. The center also arrange exhibits, tell the story of Alfred Nobel and the other Nobel prices. The Peace Center is located in the old Vestbanen by the town hall square in Oslo. Oslo Vestbanestasjon (Oslo west railstation), or Vestbanen, was the endstation in Oslo for Drammensbanen from the railway was buildt in 1872 until 1989, when it was laid through the city in the Oslotunnel and merged with the rest of the railway network above Oslo Center Station. The Station has changed its name along with the city changing names. At the opening the 7th of october 1872 the name of the station was Christiania. 1st of january 1925 the name became Oslo V, because the name of the city got the name Oslo. The station was connected to the earlier Oslo East railwaystation with a one track rail for freight traffic. Since this rail went straight through the city there used to be a uniformed railway-man that ringed with a bell to warn people and cattle about the train snailing its way between the stations in the east and the west. The building was drawn by Architect Georg Andreas Bull, that also has drawn a long row of other station buildings, for example the old Oslo East railwaystation. After "Vestbanen" was shut down in 1989, and they could send the last train away, track and platforms was removed and the area is now, after many years, the location of the new national museum of art, architecture and design. The old station building is protected and houses the Nobel Peace Center.
#22
Chat Noir
Chat Noir, ble etablert som et kabaretteater av sangerinnen Bokken Lasson og skribenten Vilhelm Dybwad etter et besøk på kabareten Le Chat Noir i Paris, på slutten av 1800-tallet. I Paris opplevde Bokken Lasson moderne litterære kabareter, og aktører. Etter flere reiser i Europa vendte hun tilbake til Oslo og den 1. mars i 1912 åpnet hun Chat Noir i Tivolihaven, i byen som den gang het Kristiania. Bokken Lasson ledet kabareten fra 1912 til 1917. Teatret ble raskt en kulturell møteplass, der artister som Christian og Oda Krogh (Bokkens søster) var blant de sentrale figurene. Da visesanger og revyartist Victor Bernau overtok ledelsen, på 1920-tallet, ble Chat Noir til et fast revyteater. Teateret har ligget på sitt nåværende sted i Klingenberggata i Oslo sentrum siden 1938. Under okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig fortsatte aktiviteten på private teatre, inkludert Chat Noir, men innholdet ble strengt sensurert. Chat Noir ble omfattende skadet i en brann i 1963, men etter rehabilitering ble teatret gjenåpnet i 1964. Chat Noir har opp gjennom årene vært ledet av flere sentrale navn innen norsk revy og underholdning. Blant annet disse er Einar Rose, Ernst Diesen, Jens Book-Jenssen, Egil Monn-Iversen, Einar Schanke og Tom Sterri.
#23
Oslo ladegård
Foto: Eng, Knut B. / Oslo Museum / oslomilsamfund.no Oslo ladegård eller Ladegården er en bygning i sentrum av Gamlebyen i Oslo, nærmere bestemt nord for Oslo torg / Bispegata. Navnet Ladegården har bakgrunn i at det området som var middelalderbyen Oslo ble gjort til ladegård for Akershus slott, etter at Christiania ble anlagt i 1624. Den skulle være med på å sikre forsyninger til festningen. Dette området ble senere kjent som Sørenga. Huset ble bygget i 1725, på kjellermurene etter borgermester Christen Mules gård, der kong James, eller Jakob VI (den sjette) av Skottland og prinsesse Anna ble gift i 1589. Jacob ble senere James I. av England) Hagen, som gikk omtrent ned til sjøkanten sent på 1700-tallet, ble rekonstruert og gjenåpnet i 1999 på grunnlag av et mønster fra 1779. Et rom fra bispeborgen er rekonstruert like ved siden av Ladegården. «Bisp Nikolaus' kapell»). Der Oslo ladegård ligger i dag, der lå bispeborgen i middelalderen. Fra tårnet, eller kastellet, gikk det en bro med tak over til St. Hallvardskatedralen. Etter Håkon Vs død, i 1319, ble den første unionsavtalen mellom Norge og Sverige undertegnet nettopp i bispeborgen. Oslo ladegård som vi kjenner den i dag, er et resultat av Karen Tollers store ombygging i 1722. Hennes Ladegård er et typisk barokkhus. Eiendommen tilhørte Toller-slekta i 150 år, og den siste eieren i denne familien var Karen Tollers barnebarn, Caspar Herman Storm. Han hadde Ladegården som landsted. I 1772 gikk han konkurs, og Ladegården ble solgt på tvangsauksjon. Omkring Oslos 900-årsjubileum i 1950, ble det omsider klart hvilken kulturskatt Ladegården faktisk er. Oslo kommune overtok eiendommen, og satte i gang store og langvarige utgravnings- og restaureringsarbeider. I 1968 var arbeidene sluttført, og Oslo ladegård åpnet som museum og Oslo kommunes representasjonslokale. Hovedetasjen var da innredet med salonger i bl.a. barokk-, rokokko- og Louis Seize-stil.
#24
Gamle Aker kirke
Foto: Visit Oslo Kirken den er et gammelt hus, står det i en sang. Vi må kunne slå fast at rundt ni hundre år er en respektabel alder på en kirke. Gamle Aker kirke regnes som Oslo eldste bevarte bygning og er en av de eldste på Østlandet overhodet. Akkurat hvor gammel den er, har det vært spekulert i, vanlig å anta at den ikke er eldre enn 1080. Men, ting tyder på at den kan være bygget senere – samtidig med St. Hallvard-kirken. I så fall er den bygget mellom 1130 og 1160. Den har vært gjennom branner, plyndring og privatisering, før den igjen ble eid av det offentlige Norge – bare for så nesten å bli revet. I 1861 fikk den det utseendet den har nå på utsiden, med det karakteristiske tårnet sitt. I 1955 ble den gjenåpnet med nytt interiør – blant annet glassmalerier av Thorvald Moseid. Kalksteinen som kirken er bygget av, ser ut til å være delvis svært lokal, fra deler av det området som nå er Vår frelsers gravlund, men også stein fra øyene i Oslofjorden.
#25
Oslo Domkirke
Foto: Experio Dagens Oslo domkirke er byens tredje domkirke. Før het den Vår Frelsers kirke og sto ferdig i 1697. Den første domkirken, var Hallvardskirken som lå i Gamlebyen, like ved dagens bispegård og den ble påbegynt i første halvdel av 1100-tallet. Domkirke nummer to, var Hellige Trefoldighets kirke og den lå på Christiania torv i kvadraturen der statuen Hansken er i dag. En godt bevart hemmelighet i Oslo Domkirke er brannvakten oppe i tårnet. Med god utsikt til byen kunne det holdes utkikk og alle branntilløp kunne meldes til brannstasjonen nedenfor. Brannvakten er i dag museum og i lokalene til den gamle brannstasjonen i Karl Johans gate 11, har Oslo domkirke sine kontorer. Ved påbyggingen av tårnet i 1850, ble det altså etablert et vaktrom i tårnet, 80 meter eller 197 trappetrinn over bakken. Vaktrommet, har åtte vinduer ut mot alle kanter av byen. Her holdt tårnvaktene utkikk både natt og dag. Selve brannstasjonen lå i bygningen ut mot Karl Johans gate. Dette var byens hovedbrannstasjon fra 1856 til 1941. Brannskudd og klokkeklang ga varsel om brann til byens befolkning. Et rødt flagg ble heist ut av vinduet om dagen, og en fakkel om natten. Flagg eller fakkel pekte da i den retningen brannen ble sett. Helt fra kirken sto ferdig i 1697 syntes byens befolkning at tårnet var for lavt og liksom ikke verdig landets domkirke. Men, først da kirken ble bygget om i 1850, fikk kirken det tårnet som er der nå, med den karakteristiske bronsekuppelen. Den hollandske mursteinen som de brukte da kirken ble bygget, var det ikke lenger mulig å skaffe lenger, og du kan fremdeles tydelig se hvor tårnet ble bygd på.
#26
Bærums verk
Foto: Baerumsverk.no Historien til Bærums Verk er over 400 år gammel. De første smeltehyttene til jernverket ble bygget i 1610. Siden den gangen har Handelsstedet vært gjennom både flom, brann, omstilling og utbygging. Jernverket ble anlagt i 1610 av Paul Smelter, på ordre fra Kong Christian IV. Produksjonsformen var veldig enkel; Først ble malmen varmet opp i åpne renner, før den varme jernklumpen ble banket og smidd til det de ville ha. For Pauls Smelters del var det i hovedsak kanoner og kuler det dreide seg om. I ca. 1640 ble Vertshuset på Bærums Verk bygget, etter beskjed fra kongen. Stedet skulle fungere som en sjenkestue og sovested for de som reiste mellom hovedstaden og Bergen. En stor flom i 1638 ødela dammer og driftsbygninger. Verket ble lagt ned en periode i 1640, før nederlenderen Gabriel Marcelis tok over et års tid etter. Han bygget en dobbel masovn og drev verket i rundt 20 år. Den godeste Gabriel var svært opptatt av stor produksjon, og styrte blant annet også Eidsvoll Jernverk og Solberg gruver i Arendal. Skogen i området rundt jernverket fikk lide av denne stordriften, da det krevede betydelige mengder treverk og kull for å holde de store masovnene i gang. I 1762 brant hovedbygningen på Bærums Verk. Men den ble bygget opp igjen i løpet av et par år. Jernstøperiet ble nedlagt i 1964, og driften ble lagt om til trevareindustri. Blant annet ble det ble produsert dører der. En større boligutbygging i 1980-årene bidro til en helt ny fase i historien til Bærums Verk. Fredede bygninger, prisbelønnet arkitektur- og restaureringsarbeid, la grunnlaget for det som er blitt et unikt handels– og håndverkssenter. Området fremstår i dag som et av landets mest særpregede og levende senter for handel, håndverk og historie. På grunn av elektriske apparater var det ikke lengere så stor etterspørsel etter støpejernsovner. Dette måtte jo komme, så siste arbeidsdag ble 2. juli 1964. Mange av jernverksarbeiderne begynte i stedet i trevareindustrien.
#27
Akerselva
Foto: Nancy Bundt - Visitnorway.com Akerselva har sin egen venneforening og på hjemmesiden deres finner vi masse informasjon om elva og omgivelsene: Gjennom mange hundre år ga Akerselva drivkraft til kverner, møller og sagbruk. Langs elva var det også steinbrudd og teglverk, og etter hvert kom det også papirfabrikker som Bentse Brug. Fra rundt 1840 og utover kom kjente fabrikker som Christiania Seildugsfabrikk, Lilleborg Fabrikker, Hjula Væveri, Christiania Spigerverk og Nydalens Compagnie. Ved elvekanten startet også Akers mekaniske Verksted, som etter hvert flyttet ned til sjøen og dette var en tid landets største skipsverft. Myrens Verksted, ble veldig viktig for industrialiseringen av Norge. Verkstedet produserte, blant mye annet, utstyr til kraftverk, og hele fabrikker for eksempel innen treforedling. I dag er de fleste av disse store virksomhetene borte, bare Bjølsen Valsemølle holder stand, riktignok med stadig nye eiere og under nye navn. Men mange av de imponerende fabrikkanleggene er tatt vare på og pusset opp. I dag inneholder de et mangfold av bedrifter, mellom annet innen media og markedsføring. En tur langs Akerselva gir ikke bare et innblikk i Oslos historie; Den er også en del av landets historie. Langs elva finner vi en av de eldste fabrikkbygningene i landet, Glads Papirmølle, som i dag har et moderne trykkeri. Fra elvebredden kan vi også se Oslos eldste bestående hus, nemlig Gamle Aker Kirke. Nesten hver dag, året rundt, vandrer skoleklasser, grupper av historisk interesserte, utdrikkingslag og fødselsdagsgjester langs elva som en innledning til en festlig kveld eller som en annerledes skoletime. Gjennom tidene har mange forfattere skrevet om elva eller lagt handlingene i sine bøker hit. Mest kjent blant disse er Oskar Braaten som har fått sitt minnesmerke ved Beyerbrua.
#28
Oscars hall
VisitOSLO/Didrick Stenersen På Kongehusets hjemmeside finner vi at: Lystslottet Oscars hall, ligger ned mot Frognerkilen på Bygdøy i Oslo. Det ble bygget på oppdrag av Kong Oscar I og Dronning Joséphine, og slottet sto ferdig i 1852. I dag disponeres slottet av Hans Majestet Kongen, men det er den norske stat som eier Oscars Hall. En rekke norske samtidskunstnere fikk oppdrag i forbindelse med oppføringen av Oscars hall. I dag framstår lystslottet nærmest som et monument over norsk kunst og kunstindustri fra midten av 1800-tallet. Hovedbygningen, de andre bygningene og parken omkring - regnes som nygotikkens hovedverk i Norge, og regnes som et av landets viktigste nasjonalromantiske minnesmerker. I 1881 åpnet Kong Oscar II slottet som et museum åpent for publikum. Det er fremdeles åpent for publikum om sommeren. Da kan du komme på omvisning der - besøke Kafé Dronning Joséphine eller parken omkring. Det arrangeres både musikk, dans og teaterforestillinger på Oscars hall .
#29
Hønse-Lovisas hus
Foto: VisitOSLO/Didrick Stenersen Hønse-Lovisa er en viktig figur i skuespillet Ungen av Oskar Braaten. Braaten var en norsk forfatter som var spesielt opptatt av arbeidermiljøet i Oslo. Lovisa er, i Oscar Braatens univers,en dame som bor ved Akerselva på 1800-tallet. Hun ble kalt Hønse-Lovisa og huset hennes for «Hønsereiret». Det var fordi hun tok seg av enslige mødre. Hun gav fabrikkjentene som hadde blitt gravide eller altså «kommet i ulykka», tak over hodet og omsorg, slik at de kunne beholde ungene sine selv om dette da var utenomekteskapelige barn. Lausunger ble de også gjerne kalt. Fordi Lovisa hjalp dem kunne de fortsette å være i arbeid slik at de slapp å gi fra seg ungene. Mange måtte la andre ta seg av barna eller adoptere de bort. Gjennom historien om Hønse-Lovisa beskrev Oskar Braaten ekte nestekjærlighet i praksis. Lovisa representerte et opprør mot de samfunnsnormene som fantes rundt enslige mødre og ungene deres på 1800-tallet. "Hønse-Lovisa" er hedret med en egen statue på Sagene. Hønse-Lovisas Hus, ligger på Sagene ved Akerselva og er i dag en kafé og et galleri. Huset spilte rollen som «Hønsereiret» i filmen Ungen fra 1974. Hønse-Lovisa selv har ikke bodd i huset, for hun er en oppdiktet figur. Den siste som bodde her, var en kjent norsk forfatter som het Sigbjørn Hølmebakk.
#30
Nasjonalgalleriet
Foto: VisitOSLO/Didrick Stenersen Nasjonalgalleriet ble til i 1842 som Den norske stats sentralmuseum for billedkunst. Siden den tid har det hatt tilhold i Universitetsgata i Oslo, i en bygning som ble tegnet av Heinrich Ernst og Adolf Schirmer. Bygningens eksteriør og interiør ble fredet i januar 2012. Museet har en svært omfattende samling av norsk nasjonalromantikks malerkunst, også en rekke av Edvard Munchs bilder. De fleste verkene i samlingen av eldre kunst er norske malerier og skulpturer fra 1800-tallet. Edvard Munchs ikoniske maleri Skrik og flere andre av hans mest sentrale arbeider er å finne i Nasjonalgalleriets samling. Andre betydelige kunstnere er J.C. Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Harriet Backer og Christian Krohg.
#31
Norsk Folkemuseum
Foto: VisitOSLO/Tord Baklund / CH/visitnorway.com Norsk Folkemuseum i Oslo viser hvordan folk har levd i Norge fra 1500-tallet og frem til i dag. Her presenteres dagliglivet i byene og på landet i et av de største friluftsmuseene i Europa. I utstillingene vises spennende kulturskatter fra hele Norge. Blant attraksjonene er Gol stavkirke som ble bygget på 1200-tallet og OBOS-gården Wessels gate 15, der du kan oppleve leiligheter fra den tiden gården var bebodd Det dreier seg da om en periode fra 1865 til 2002. Hus fra norske bygdemiljøer er samlet i gårdstun fra forskjellige distrikter, og hus fra byene er plassert i kvartalsbebyggelse i museets "Gamleby". Norsk Folkemuseum ble grunnlagt i 1894 og tar vare på store samlinger av gjenstander, bilder og masse annet som er arkivert fra hele Norge. Utstillingene viser folkekunst, folkedrakter, kirkekunst og samisk kultur. I tillegg lages det utstillinger om aktuelle temaer. Museet har som mål å gi et bredt bilde av dagliglivet i Norge. Vise samspillet mellom samfunn, kultur og natur. En sentral oppgave for museet er å belyse spørsmål knyttet til hva det vil si å være norsk, i vår egen tid. Ikke minst er dette blitt aktualisert gjennom de siste tiårenes endringer i befolkningssammensetning.
#32
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Her samler de, tar vare på og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Museet viser faste utstillinger med verk fra sin egen samling og har skiftende utstillinger med både innlånte og egne verk. Kunstindustrimuseet stengte i 2016. Museet for samtidskunst stengte i 2017, og med det startet samtidskunsten reisen mot det nye Nasjonalmuseet. Utstillingsprogrammet omfatter også vandreutstillinger i inn- og utland. Navnet skjemmer ingen, heter det. Norges første offentlige kunstmuseum hadde navnet Nationalmuseet da det ble opprettet i 1837. Så ble navnet Den norske stats sentralmuseum for billedkunst, før det til slutt fikk navnet Nasjonalgalleriet. Sammenslåingen av Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst , ble altså til: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Museet viser en rekke utstillinger med presentasjoner av norsk og utenlandsk kunst, arkitektur og design, både i museumsbygningene i Oslo, i resten av Norge gjennom et landsdekkende program og i utlandet.
#33
Frammuseet
Foto: Nancy Bundt - Visitnorway.com Frammuseet, er et museum på Bygdøynes i Oslo. Der er det polarskipet «Fram» fra 1892 som er den store stjerna. Museet forteller om de historiske norske polferdene og om de tre polfarerne; Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen. Fram kom tilbake fra Buenos Aires i 1914, og liggende ved ei bøye i Horten i lang tid. Vær og vind var ikke så snill med skuta, men etter ca. 15 år hadde gode krefter klart å skaffe midler til å restaurere skuta. I 1930 var Fram ferdig restaurert og i den stand den hadde vært under Otto Sverdrups fire år lange ferd i Nordvestpassasjen. Etter hvert fikk Fram eget hus den siste turen ble gjort med vinsj Fram ble trukket inn i sitt nye hjem av en elektrisk vinsj. Kanskje ikke imponerende mange knop der den beveget seg til sitt siste hvilested én cm per minutt. Den 20. mai 1936 ble Frammuseet innviet. Både Kong Haakon VII, Kronprins Olav og flere fremstående personer var til stede. Skuta er utstilt i original med interiøret intakt sammen med en rekke av de gjenstandene som var med på ferden. Museet formidler altså historien om de norske polferdene og norsk polarforskning, blant annet Fridtjof Nansens ferd over Polhavet og hans forsøk på å gå på ski over Nordpolen. Otto Sverdrups ekspedisjon til Grønland, der mer enn 200 000 kvadratkilometer nytt land ble oppdaget, jeg husker ikke i farten hvor mange fotballbaner det tilsvarer. Museet forteller også om Roald Amundsens Sydpolferd, oppdagelsen av Nordvestpassasjen og hans forsøk på å nå Nordpolen. Museet ble åpnet den 20. mai 1936.
#34
Colosseum Kino
Den karakteristiske bygningen som huser Colosseum kino, er tegnet av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen og den sto ferdig i 1928. Åpningsfilmen lørdag 14. januar 1928 var Onkel Toms hytte, en to-timers stumfilm fra 1927 med regi av Harry A. Pollard. Bygningen har en dramatisk og innholdsrik historie. Vi kan jo nevne noe: Under andre verdenskrig ble kinoen brukt av Nasjonal Samling og de tyske okkupasjonsmyndighetene, til massemøter og visning av propagandafilmer. Høsten 1952 ble det holdt konsert der, med den verdenskjente sangeren og trompetisten Louis Armstrong. Til og med legendariske Billie Holiday har hatt konsert i Colosseum kino. 15. februar 1963 brant Colosseum. Kinomaskinisten skulle forberede prøvekjøringen av filmen Mytteriet på Bounty da brannen brøt ut. Brannvesenet kom raskt til brannstedet, og de hadde en slags kontroll helt til flammene nådde frem til et lager av ekstremt brennbar nitratfilm. Etter det utviklet brannen seg eksplosivt. Røykdykkerne rakk så vidt å komme seg ut, før den store tak-kuppelen vrengte seg i et ildhav og falt ned i bygningen. Heldigvis var det visst ingen kom til skade i brannen. Det ble bestemt at kinoen skulle bygges opp igjen, og kuppelen skulle bli enda større enn før. Arkitekten ville at kuppelen skulle dekkes av bronse, sånn som kuppelen til Peterskirken i Roma. Vel, prislappen ville ha blitt såpass stor at bygget og byen måtte nøye seg med en kuppel dekket av gummiasfalt og hvit maling. Jaja, men påkostede filmer har det blitt vist mange av.
#35
Oslo Sentralstasjon
Østbanestasjonen eller Østbanen var navnet på den første jernbanestasjonen i Oslo. Dette ble den sørlige endestasjonen for jernbanen . Strekningen mellom mellom Kristiania og Eidsvold ble kalt for Hovedbanen, og den åpnet i 1854. Siden den gang har stasjonen blitt utviklet og gjennomgått en rekke forandringer. Den karakteristiske lukta fra de kulldrevne damplokomotivene har forsvunnet og du risikerer ikke lenger alvorlige lungesykdommer bare du er innom stasjonen. Før var det jo en stasjon i øst og en i vest, og disse hadde ikke direkte forbindelse. Men, rundt 1980 ble Oslotunnelen en realitet og Østbanen ble knutepunktet for hele jernbanen. Derfor fikk stasjonen navnet Oslo Sentralstasjon. Selv om Østbanestasjonen ikke har plass til tog lenger, men er stappfull av butikker og spisesteder, blir den gamle ærverdige stasjonsbygningen ved Jernbanetorget fremdeles kalt for Østbanen av mange. De fleste av de gamle bygningene er fremdeles i behold, men selve toghallen brukes altså nå som et butikksenter, og har navnet «Østbanehallen». Flere av bygningene som hørte til Østbanestasjonen ble fredet av Riksantikvaren i 2002.
#36
Tjuvholmen
Foto: VisitOSLO/Tord Baklund / Didrick Stenersen / CH - visitnorway.com Tjuvholmen besto av Odden, Holmen og Skjæret, fra naturens side. En gang i tida var dette stort sett glatte svaberg, som slett ikke var så tilgjengelige som i dag. Holmen har alltid vært synlig fra byens sjøside. Det gjorde blant annet holmen ypperlig som rettersted på 16- og 1700 tallet. Galgene som var her på den tiden, sto nettopp akkurat slik at de skulle være godt synlig for de som kom sjøveien inn til byen. De fungerte godt til skrekk og advarsel for potensielle tyver. Ingen skulle være i tvil om og hva de hadde i vente dersom de skulle bli dømt for tyveri eller andre lovbrudd. Det var jo dette som ga navnet til Tjuvholmen i gammel tid. Men, det skal sies at stedet, i senere tid, også har hatt tusenvis av gjester med renere mel i posene. Opp gjennom tiden har bruken av stedet endret seg. Holmen var lenge en fin beiteplass for husdyr. Nå er Tjuvholmen en av byens mest eksklusive adresser. Dagens utforming er resultatet av en konkurranse om både arkitektur og økonomisk ansvar for byggeprosjektet. Vinneren ble et forslag som bar det passende navnet «Utsyn». Resultatet, ja det er det du kan se nå.
#37
Victoria Terrasse
Foto: Trygve Indrelid og NRK Victoria terrasse, er en spesiell samling av bygninger i Oslo, og ligger i begynnelsen av Henrik Ibsens gate. Tidligere var dette en del av Drammensveien. Victoria terrasse ble bygd som fasjonable leiegårder på slutten av 1800-tallet med en generalkonsul Peter Petersen i spissen. Derfor ble anlegget kalt Petersborg en stund. Hovedarkitekten bar navnet Henrik Thrap-Meyer. Anlegget omfattet også en terrasse av basarer ut mot Ruseløkkveien. Disse ble revet i 1960-årene. I 1913 ble komplekset overtatt av staten og tatt i bruk som kontorer for politiet og forskjellige departementer. Under den andre verdenskrigen var Victoria terrasse Gestapos hovedkvarter i Norge. På slutten av krigen ble hovedkvarteret mål for et bombeangrep fra de allierte. Bombene ødela et nabobygg. Senere ble dette erstattet av en ny bygning for Utenriksdepartementet.
#38
Kirkeristen
Foto: A. B. Wilse / Oslo museum / Experio Kirkeristen er det navnet som vanligvis brukes om basarbygningene ved Oslo domkirke. Opprinnelig fantes det ei gangbru her, med ferist inn til kirkegården. Denne skulle forhindre dyr fra å komme seg inn på kirkegården. Dermed kom navnet Kirkeristen til. Selv om brua forsvant og det ble bygget basarbygninger i dette området, ble navnet hengende fast, helt frem til våre dager. Disse basarene ved domkirken kalles også Stortorgets basar. De flotte bygningene i teglstein ble bygget mellom 1840 og 1859 etter tegninger av en arkitekt som het Christian H. Grosch. Bygningene ble fredet i 1927, men likevel har det vært diskutert riving flere ganger. Men, sterke motstandere av dette har vunnet kampen.