Oslo ladegård
Foto: Eng, Knut B. / Oslo Museum / oslomilsamfund.no
Oslo ladegård eller Ladegården er en bygning i sentrum av Gamlebyen i Oslo, nærmere bestemt nord for Oslo torg / Bispegata.
Navnet Ladegården har bakgrunn i at det området som var middelalderbyen Oslo ble gjort til ladegård for Akershus slott, etter at Christiania ble anlagt i 1624. Den skulle være med på å sikre forsyninger til festningen. Dette området ble senere kjent som Sørenga.
Huset ble bygget i 1725, på kjellermurene etter borgermester Christen Mules gård, der kong James, eller Jakob VI (den sjette) av Skottland og prinsesse Anna ble gift i 1589. Jacob ble senere James I. av England)
Hagen, som gikk omtrent ned til sjøkanten sent på 1700-tallet, ble rekonstruert og gjenåpnet i 1999 på grunnlag av et mønster fra 1779.
Et rom fra bispeborgen er rekonstruert like ved siden av Ladegården. «Bisp Nikolaus' kapell»).
Der Oslo ladegård ligger i dag, der lå bispeborgen i middelalderen. Fra tårnet, eller kastellet, gikk det en bro med tak over til St. Hallvardskatedralen. Etter Håkon Vs død, i 1319, ble den første unionsavtalen mellom Norge og Sverige undertegnet nettopp i bispeborgen.
Oslo ladegård som vi kjenner den i dag, er et resultat av Karen Tollers store ombygging i 1722. Hennes Ladegård er et typisk barokkhus.
Eiendommen tilhørte Toller-slekta i 150 år, og den siste eieren i denne familien var Karen Tollers barnebarn, Caspar Herman Storm. Han hadde Ladegården som landsted. I 1772 gikk han konkurs, og Ladegården ble solgt på tvangsauksjon.
Omkring Oslos 900-årsjubileum i 1950, ble det omsider klart hvilken kulturskatt Ladegården faktisk er. Oslo kommune overtok eiendommen, og satte i gang store og langvarige utgravnings- og restaureringsarbeider.
I 1968 var arbeidene sluttført, og Oslo ladegård åpnet som museum og Oslo kommunes representasjonslokale. Hovedetasjen var da innredet med salonger i bl.a. barokk-, rokokko- og Louis Seize-stil.
Audio guides available in:Norsk bokmål