Jakten på Rinnanbanden mai 1945
Da Tyskland kapitulerte 8. mai 1945 kjørte Henry Oliver Rinnan fra Trondheim i fire biler sammen med 19 menn og 5 kvinner fra «Banden» samt to gissel, Ingeborg Holm og Magnus Caspersen.
Øst for Helgåsen måtte de parkere bilene på grunn av snø i veien, og det bar til fjells etter at de hadde lagt igjen et depot av varer noen hundre meter fra vegen.
Rundt i 2-tida natt til fredag 11. mai kom 56 mann og to offiserer fra 4. kompani av Rikspolitisoldatene under ledelse av politiløytnant Christian Ringnes. De etablerte hovedkvarter for jakten her ved Skjækerfossen. Kjøpmann Kristian Holmen hadde telefon, og der etablerte Ringnes seg og begynte umiddelbart å snakke med de 8 lokalkjente motstandsmennene for å få en oversikt over situasjonen.
Holmen hadde da fått telefon fra Kleppen om at en mann var kommet dit. Det viste seg å være gisselet Caspersen som hadde unnslippet ved å følge en bekk ned til elva og videre funnet fram til Kleppen. Rinnan hadde med hund. Øst for husene her i Skjækerfossen ble 16-mannstelt satt opp mot elvebredden der befal og soldater ble forlagt. De lokalkjente motstandsmennene fikk utdelt hvert sitt våpen og armbind som viste at de var under militær kommando.
Det hadde noe å si hvis det ble behov for erstatninger.
En bil med et lag soldater ble sendt for å hente Caspersen. Da de var kommet til Leirmelan møtte de to mann fra banden, og de ble tatt inn i bilen. Så skulle de kjøre et stykke til for å finne snuplass, og da møtte de nye to som også ble tatt inn i bilen.
Bilen kjørte da straks tilbake til Skjækerfossen, og Ringnes kunne begynne avhør for å danne seg en mening om hvor Rinnan befant seg. En annen bil ble sendt til Kleppen og hentet Caspersen, som kunne bekrefte det de fire hadde fortalt.
Det ble satt ut vakter ved alle bruer i området samt på andre strategiske steder. Patruljeringen i dagene som fulgte foregikk dag og natt. For å holde seg våkne fikk soldatene amfetamintabletter.
Tidlig fredag morgen ble rundt 25 mann sendt opp i Glenna. De fikk da se at det steg røyk opp av murpipa på Fagerlivollen langt der nede mot elva. I ly av ei snøskur akte de seg ned den bratte skråningen, en gruppe innenfor og en framfor huset.
Det var 6 fra banden som var der, og den ene hadde fått et skudd i hofta og måtte bæres i det ulendte terrenget mot Brattåsen. De øvrige 5 gikk på egne bein.
Fremdeles var det 12 stk. fra banden og gisselet Ingeborg Holm på frifot. Mange patruljer var ute dag og natt. Søndag 13. mai om morgenen fikk korporal Magne Solheim fra Målselv i oppdrag å plukke ut mannskap som skulle sørge for å avskjære Rinnans mulighet for å komme seg over til Sverige.
Solheim hadde vunnet mange kommandoløp fra treningsleiren ved Stockholm, og var regnet som Norges beste soldat. Han hentet 9 mann fra 3. tropp som han kjente godt og visste hva de gikk for. Den kjente skøyteløperen Harry Haraldsen ble med, han hadde som hovedansvar å ta bilder.
På grunn av snøføre kom ikke bilene lenger enn opp Brattåsåsan, derfra bar det på ski og føtter til Storlunet, der de var innom og fikk tak i mat. De fikk ikke noe godt ut av radioene som skulle sørge for samband med hovedkvarteret i Skjækerfossen, så Solheim sendte de to radiomennene tilbake til Storlunet med beskjed om å ringe Ringnes og rekvirere skyss imot.
De andre gikk inn til Storvukuvollen og fikk noen få timers søvn. Tidlig morgen mandag 14. mai bar det av gårde. De måtte passere et dårlig brospenn over Tverråa, de måtte gå over en av gangen. Hunden kom ikke over brua, så hundepasseren og hunden ble satt igjen øst for bruspennet.
Kommet over brua ble de gruppert i skytterlinje og gikk opp mot Tverråhøgda. Da de kom dit, fikk de se 6 personer som var på tur ned til Flyvollen. Solheim hadde litt problem med å se i kikkerten da det var kraftige snøbyger. Det han var mest interessert i var å se om de hadde mange gevær, men han kunne se bare ett. Pistolene var han ikke redd på grunn av rekkevidden.
De militære ga seg ikke til kjenne før Rinnan & co. gikk inn i huset på Flyvollen. På Solheims signal ble det fyrt av mot murpipa på seterhuset. Solheim gikk fram alene og ropte «Rinnan kom ut».
Da de kom ut døra, ropte han at de skulle spre seg, og så spurte han etter gisselet, og fikk til svar at hun ikke var der. Så foretok Solheim kroppsvisitering og beslagla alle våpen og kofferten til Rinnan, der det var mange penger, både norske og svenske sedler.
Solheim visste at det fremdeles var 6 stk. på frifot, og han ville sette i marsj så fort som mulig. Han tok ut kompasskurs mot bruspennet og gikk først. De var en soldat for lite i forhold til fangene, men dette ble greit ordnet, Harry Haraldsen tok seg av to, «Pus» Dundas og en av karene.
Ca. kl. 14 kom følget fram til Storlunet, der det ble rekvirert mat og drikke. Derfra kunne Solheim ringe til Skjækerfossen og melde fra om at de nå hadde hovedpersonen fanget.
Ringnes' overordnede Haakon Harlem var også kommet oppover fra Trondheim, og begge disse to uttrykte sin store takknemlighet til Solheim for hvordan han sammen med sine mannskaper hadde løst oppgaven. De lovte da å sende biler imot så langt de kom. Fra Storlunet ble ryggsekkene lagt på hestevogn og kjørt utover til Vargåsen.
Her på Skjækerfossen møtte lokalbefolkningen opp i store mengder for å få et glimt av Rinnan. Da bilen med Rinnan kom, ble han fort ført inn i villaen på andre side av veien. Folk følte seg snytt, men folkemassen stormet til huset for å se inn.
Etter hvert ble gardiner trukket for, fangene skulle ikke sitte til utstilling. Ledelsen sa at Rinnan skulle transporteres fra Skjækerfossen til Trondheim ved 9-tiden dagen etter, men i virkeligheten var avgangen grytidlig om morgenen, en taktisk måte å hindre uønsket anfall mot kortesjen.
Ennå var 6 bandemedlemmer og gisselet Ingeborg Holm på frifot. Disse ble pågrepet ved Dyrhaugen i Skjækerdalen tirsdag 15. mai ved middagstider, og jakten på Rinnanbanden var dermed over. Og folket kunne feire 17. mai 1945 som et fritt folk.
Tekst: Johannes Overmo
Audio guides available in:Norsk bokmål
