På slutten av attenhundretallet ble det på Stathelle oppført flere prektige bygg. Croftholmen i 1895, Fjelds gård i 1898 og Bamble sparebanks gård også i 1898. Banken hadde siden opprettelsen i 1849 hatt kontorer flere steder i Bamble, så det var en stor begivenhet da Bamble sparebank flyttet hit. Her hadde banken sin virksomhet helt til 1973 da det nye bankbygget på Brotorvet stod ferdig. Bygget har senere vært kontorer for forskjellige virksomheter og er i dag privatbolig.
Johnsens hotell, også kalt Johnsegården, ble bygget omkring 1780. Dette er altså en gammel ærverdig bygning. Vi vet ingenting om hvem som bygget gården. Bygget er sammensatt av to bygg, hvorav den eldste delen er flyttet dit fra et annet sted. Det var John Peter Johnsen som var skyss-skaffer og drev vertshuset rundt 1860, men det er ikke han som har gitt navn til gården slik mange tror. Navnet er etter bakermester Joachim Johnsen som bodde der før og etter annen verdenskrig. Han hadde bakeri med utsalg i et hus nærmere sjøen. I 1837 ble postfører Søren Hans Rogn ranet og drept da han skulle ro over Brevikstrømmen. Ole Berg fra Brevik ble etter en tid arrestert og han tilstod ugjerningen. Dommen ble døden ved halshugging. Bøddelen kom sørfra og måtte overnatte på Johnsens hotell. Bøddeløksa ble satt ved inngangsdøra til skrekk og advarsel. Folk gikk mann av huse for å beskue redskapet . Ole Berg ble halshugget på Blokkhustangen i Brevik i 1838 Andre spennende veifarende overnattet og på Stathelle. Seint en vårkveld i 1846 be en navngjeten herre rodd over fjorden. Det var mestertyven Gjest Baardsen som søkte losji. I senere år er det blitt forsøkt å drive restaurant i bygget, men som man i dag kan se er huset i en sørgelig forfatning. Dette er et bygg som med sin beliggenhet like ved det gamle ferjestedet har betydd mye for Stathelle. Kan man håpe på bedre tider?
Huset er antagelig et av Stathelles eldste. Navnet kommer av at her bodde en periode Anders Andersen Langangen, også kalt Anders ferjemann. Det var viktig at han bodde i nærheten til ferjeleiet, siden jobben bestod i å ro folk og fe over Brevikstrømmen. Huset er typisk for Stathelleempiren. Stathelleempiren kjennetegnes av skrå panelt grunnmur, portalløsning med sidevinduer, harmonisk utført over stykker, konsoller og sidebord. Huset er betegnet som et av de vakreste på Stathelle.
Navnet Mølla vekker litt nysgjerrighet, da man fra gammel tid vanligvis tenker på møller i forbindelse med fossefall. På Mølla var det ingen foss bare en vannstrøm som var sterk nok til å drive et møllehjul. Vi finner Mølla nevnt i eldre tid, første gang i 1704. I tiden før 1880 var Mølla regnet som en utkant av Stathelle. Men etter at ferjestedet ble flyttet fra brygga ved Johnsegården til Mølla i 1886, ble dette stedet Stathelles nye sentrum. Hit kom også banken og samlagets store nybygg helt på slutten av attenhundre tallet. Ingen drømte vel den gang om hvilken stor trafikkmessig betydning Mølla senere skulle få. Ser man stedet i dag vil vi knapt forstå hvilken heksegryte her var for 60 til 70 år siden. For plassen er jo så liten. Busser til Kragerø, til Arendal, til Skien og til Langesund, hadde faste avganger fra denne lille plassen. Stathelles 2 drosjer var også plassert her. I dag er det igjen litt handelsvirksomhet her, men Møllas storhetstid er for lengst forbi.
Vi vet ikke helt sikkert da Fogdegården ble bygd. Men i skriftlige kilder finner vi at den antagelig ble bygget omkring 1760, altså en gammel staselig bygning. Den ble bygget som bolig til familien Winther. Winther var skipsreder, trelasthandler og eide skipsverft på Stathelle. Han var på den tida antagelig en av stedets rikeste og mektigste person. Fogdegården fikk navnet etter Fogd Axel Quinsgård, som var fogd i Bamble Fogderi. Han bodde på Stathelle, men hadde kontor i Brevik. Hver dag ble han rodd over Brevikstrømmen for å utføre sin jobb. Fogdegården har tjent Stathelle på en god måte. Her har Stathelle kommunes administrasjon holdt hus. Det var bolig for flere lærerfamilier en periode. Senere bibliotek i mange år. Gården er de siste årene pusset betydelig opp innvendig. Nå holder Fogdegården Kunstforening hus her.
Tonning gården eller også kalt Meierigården,ble bygget i 1842/43. Her vokste Knud Krogh Tonning opp. Bamble Sparebank ble stiftet i 1949. Den første kasserer var Malthe Tonning som var far til Knud, og meierigården ble da bankens første ekspedisjonslokale. Åpningstid hver lørdag fra kl 16.00 til 18.00 om vinteren, og fra kl 17.00 til 19.00 om sommeren. Knud Krogh Tonning ble født 31. desember 1842, og senere døpt i Olavskirken i Bamble av pastor Gustav Adolph Lammers. Han var sogneprest i Bamble sognekall fra 1836 til 1848, og med konsul Blehr som gudfar. Som 10 åring kom Knud til Latinskolen i Skien, og siden til Christiania og det teologiske fakultet der han tok en meget god eksamen. Knud Krogh Tonning var sogneprest mange steder rundt om i Norge og tok i 1882 doktorgrad på avhandlingen: Den eldste kirkelige apologi. I 1887 ble han sogneprest i gamle Aker. Det ble snart klart at menighetens avholdte prest hadde synspunkter som passet dårlig inn i den lutherske kirke. Knud Krogh Tonning hadde en drøm om en internasjonal samling under et felles kirketak. Utviklingen tok andre veier og i 1900 ble han løst fra sitt kall og gikk inn i den katolske kirke. Knud Krogh Tonning står igjen som en betydelig forsker og forfatter med en lysende rad av litterære skrifter som den dag i dag blir brukt både i den lutherske og den katolske kirke. Knud Krogh Tonning var medlem av det norske vitenskaps akademi. I 1890 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av st. Olavs orden,og 1905 ble han kreert til pavelig æresdoktor i teologi. Knud Krogh Tonning døde i 1910
Stathelles skjærgård begrenser seg faktisk til en eneste øy, bortsett fra noen båer og skvalpeskjær som er synlige bare ved lavvann. Du er nå ved Gjermundsholmen eller Croftholmen som omtales som Holmen i dagligtalen. Holmens areal er omtrent femti mål og øya orienterer seg nord – sør. Berggrunnen består for det meste kalkfjell og den kalkrike grunnen gir Holmen en rik flora der det dominerende treslaget er furu. Av løvtrær er det ask som er det mest utbredte. Holmen tilhørte opprinnelig Kjellestad gården, men ble i 1893 solgt til den engelske godseieren Fredrik Croft for 10 000 kroner. Den engelske rikmannssønnen kom til Norge rundt 1870, etter et ønske fra familien, angivelig for å glemme en kjærlighetshistorie i hjemlandet. Fredrik Croft hadde en betydelig formue og to år senere flyttet han inn i sin imponerende villa. Hovedhuset er i dragestil og delvis i to etasjer tegnet av Porsgrunn arkitekten Haldor Larsen Børve. Byggmester Sigurdsen med tjuefem mann brukte to og et halvt år på å bygge det 1872 kvadratmeter store huset. Med fem spir og elleve dragehoder minner huset om en kongsgård fra norske folkeeventyr. Croft lot også oppføre en rekke mindre bygninger på øya. I alt femten bygninger ble nygget på Holmen, derav flere båthus, verksteder og sauefjøs. Seilskipene lå ofte tett i bukta ved Croftholmen i forbindelse med selskaper og andre begivenheter. Kasser og fat med drikkevarer og andre godsaker ble ofte fraktet i land. Fredrik Croft var en svært bestemt og eksentrisk mann. Han tillot ingen andre enn sitt tjenerskap i å komme i land på Holmen, det stod flere adgang forbudt skilt rundt på øya. Gjermundholmen som før var et yndet utfartssted for Stathelles befolkning ble nå et stengt område der ingen vanlige folk var velkomne. Croft var rene majesteten og holdt folk fra allmuen på god avstand. I 1909, i en alder av sekstien år, giftet Fredrik Croft seg med Maria Katinka Løken som var tjueseks år yngre enn sin mann. De fikk tjuefem år sammen før Fredrik Croft døde i 1934, mens Maria Croft levde til 1960.
Maria Croft solgte Holmen til yrkesskolen for sjømenn i Porsgrunn i 1957, og da begynte et nytt kapitel for den folkekjære øya. Navnet ble endret til Croftholmen Yrkesskole for sjømenn og i 1962 kom det ei bru ut til øya. «Croftane» ble et begrep i området og mang en kjekk Crofte fikk pikehjerter i området til å banke. Ofte til stor ergrelse for mange lokale sjarmører som måtte se seg slått i kjærlighetskappløpet av barske sjømenn. Til sjømannskolen kom de fra hele landet, og mange av de som kom er fortsatt bosatt i området. Sjømannskolen utdannet så vel førstereisgutter, som maskinister og styrmenn. Skolens lærerkrefter var høyt ansett og skolen var i den tid ett kvalitetsstempel for de som ville til sjøs. Skolen var et internat og mange historier verserer om begivenhetene som fant sted her. De fleste fjernt fra sjømannskap, men for de som gikk her, er det fortsatt mange gode minner og dvele ved. I 1976 overtok Telemark Fylkeskommune øya og navnet ble da Croftholmen videregående skole. Skolen har siden hatt både maskinlinje og kokkelinje, og er fortsatt i full drift. Til sorg for mange ser det ut til at Croftholmen nå synger på siste verset som utdanningsinstitusjon. Her har det også i en periode vært treningssenter for beredskap i Offshore.
Før Fredrik Croft flyttet til Holmen var den ikke bebodd. Helt sør på øya så ble det i forbindelse med Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet anlagt et kanonbatteri hvor det ble oppstilt 3 stk. attenpunds kanoner og 2stk tolvpunds kanoner. Batteriene var i sammen med et batteri i Brevik tenkt å skulle beskytte de større byene lenger oppe i vassdraget. Batteriet ble bemannet av en underoffiser og tre mann, og de hadde antagelig en vaktstue der ute. Vi kan den dag i dag fremdeles se jordvollene der kanonen var plassert. Høsten 1807 ville engelskmennene med to orlogsskip rane og herje området fra Langesund til Stathelle. Takket være kanonbatteriene på Croftholmen med støtte fra flere små kanonbåter i området, trakk engelskmennene seg ut av Langesundsfjorden, og vi var trygge for resten av krigen. Gjermundsholmen/ Croftholmen, eller bare Holmen, er i dag åpen for allmenn ferdsel. Her finner du mange gode fiskeplasser både for makrell og sjøørret, og det er vel verdt et besøk.